Spørsmål og svar om Sommerskuta

Spm: Hvor finner jeg seilingsruten til Sommerskuta?
På NRKs nettside, NRK Sommer: https://www.nrk.no/sommer/. Kartet oppdateres jevnlig. Seilingsruten bestemmes både av vær og vind, men også av hva NRK ønsker seg av bilder.

Spm: Hvilket klokkeslett passerer skuta (et stedsnavn)?
Svar: Vi har ikke nøyaktige klokkeslett for alle steder Sommerskuta passerer. Følg skipet på kartet her: https://www.nrk.no/sommer/

Spm: Når ankommer skipet dagens havn/destinasjon?
Svar: Vanlig ankomsttid er mellom kl. 22 og 23, men det kan komme endringer. Hold deg oppdatert her: https://www.nrk.no/sommer/

Spm: Når går skipet fra kai?
Svar: TV-sendingen på NRK2 starter kl. 11, da går skipet fra kai. Ved for eksempel dårlig være kan planene endres, hold deg oppdatert her: https://www.nrk.no/sommer/ På mandager er det ikke sendinger.

Spm: Hvordan får jeg kjøpt klær og suvenirer fra Statsraad Lehmkuhl?
Svar: I vår nettbutikk: https://lehmkuhl-store.no/.

Spm: Jeg har innspill og meninger om innholdet i sendingene – programlederne, musikken, m.m.?
Svar: Det er NRK som bestemmer alt innhold i sendingene, inkludert musikken. Send eventuelt ditt innspill i en e-post til NRKs redaksjon: sommer@nrk.no.

Spm: Hvor mye tau er det om bord?
Svar: Ca 20 kilometer tau, inkludert løpende rigg, wire, etc.

Spm: Hvorfor seiler dere ikke mer istedenfor å bruke motoren?
Svar: I et vanlig år blir ca 70% av Statsraad Lehmkuhls seiltokt gjennomført med seil og vindkraft som eneste fremdrift, men denne sommeren er litt spesiell. Til nå med Sommerskuta har det vært lite eller ingen vind, feil vindretning og trange farvann. Kombinert med et stramt tidsskjema har vi måttet ta i bruk motoren, som går på biodiesel, i større grad enn vanlig.

Spm: Hva slags motor har Statsraad Lehmkuhl?
Svar: Hovedmotoren er en Bergen Engine, Rolls-Royce på 1 125 bHk, noe som gir skuta en fart på motor rundt 11 knop i godt vær.

Spm: Med et drillet og fulltallig mannskap, hvor lang tid tar det å sette fulle seil?
Svar: Ca 1 time

Spm: Når starter jordomseilingen?
Svar: One Ocean Expedition starter 20. august fra Arendal. Hjemkomst til Norge er planlagt til 15. april 2023 i Bergen. Les mer her: https://lehmkuhl.no/artikler/jordomseiling/

Spm: Hva heter de pinnene hvor man henger taukveilene?
Svar: Nagler.

Spm: Hvorfor ringes det med skipsklokka så ofte?
Svar: Skipstiden angis innenfor hver vakt (hver på 4 timer) ved å slå glass i skipsklokken. Hver halve time angis med et økende antall slag. Ved fire doble slag er vakten over. I tillegg brukes skipsklokken dersom utkikken (står helt forut) oppdager hindringer/objekter i vannet. Alle observasjoner meldes ved bestemte signaler i skipsklokken: Objekt på styrbord side: 1 slag, objekt på babord side: 2 slag, objekt rett forut: 3 slag

Spm: Hvor dypt stikker skipet?
Svar: ca. 5,5m

Spm: Hva slags turnus har mannskapet og hvordan jobber de om bord på skuta?
Svar: Mannskapet er om bord 4-6 uker av gangen, og har det samme antall uker fri. De jobber 10-timersdager og går vanlige vakter sammen med medseilerne. Offiserene har en litt annen timefordeling og går ikke vanlige vakter, f.eks. kapteinen og navigatører.

Spm: Hva er seisinger?
Svar: Seisinger er det som holder seilene fast når de er beslått/pakket.

Spm: Hvilken motor var det i Statsråden da den ble bygd i 1914 – og hvor stor var den maskinen?
Svar: Da Statsraaden ble bygget var det med med motortypen: Tecklenborg-Carels, 2-Takt motor på 600hk å 166 omdr/min. I 1894 Var Carels den første i verden som skaffet lisens for å bygge dieselmotorer, bare noen få uker etter at Rudolf Diesel hadde patentert motoren sin.

Skipsverftet hvor Statsraad Lehmkuhl ble bygget, Johann C. Tecklenborg verft i Bremerhaven-Geestemünde i Tyskland, bygget denne motoren på Lisens fra Carels. Derav navnet Teclenborg-Carels.

Spm: Hvordan kan skuta ligge så stabilt i sjøen, har den noe ekstra stabilisator/ballast?
Svar: Angående stabilitet så har skuta til dels mye ballast sett utfra dagens normer, de gamle skipskonstruktørene beregnet «omtrentlig» hvor mye ballast som var en nødvendig for at skuta skulle være sikker etter datidens normer (1914), pluss at de i etterkant la til god margin slik at var, om mulig, enda mer sikker på at «vekt» av vind i seilene ble kompensert av ballasten til det maksimale i forhold til krengning etc. Dette gjør at skuta oppleves som veldig stabilt i sjøen.

Skuta har ikke flytende ballast, men brostein som fast ballast. Det er for øvrig ikke montert verken slingrekjøler eller ekstra stabilisatorer.

Spm: Ser dere har en god del capstan ombord. Hva brukes de til utover evt fortøying og heving av anker?
Svar: Capstanene våre brukes til heising av landgangsbåter, teiting av trosser og i noen tilfeller også tunge riggoperasjoner.

Spm: Flagg-hilsen: Når dere seilte forbi kongeskipet Norge så senket dere flagget til halv stang, ventet på respons fra kongeskipet og heiste flagget opp igjen. Jeg oppfattet det som at slik hilste store skip/skuter på hverandre. Er det er kun slik man hilser, når man møter på Kongeskipet?
Svar: Av ren høflighet hilser vi så ofte vi kan – til andre seilskip især. Flaggetikett tilsier at sivile skip hilser på militære fartøy først og at, dersom skipene er av lik status, skal det skipet som har den mest senior av skipsførere om bord først hilses av det andre, for så gjengjelde. Det hender at 3 lange støt i skipsfløyten erstatter flagghilsen, eller tillegges en flagghilsen. Flagget heises opp og hales ned.

Spm: Når dere seiler, er det styrmann og kaptein som styrer skipet, eller er det matroser? Hvor mange navigatører er det?
Svar: Kaptein og navigatører gir ordrer til rormann. Rormann er normalt matros/lettmatros. Det er totalt 3 navigatører om bord. 1. styrmann, overstyrmann og kaptein.

Spm: Hva er nettet fremme på skipet godt for?
Svar: Nettet under baugsprydet er for å fange opp seilene (inkl. tilh. tauverk/løpendegods) når disse hales ned før disse videre beslåes (sikres).

Spm: Hvordan klarte store seilskip å legge til kai og å gå fra kai før de blei motorisert?
Svar: Før de dampdrevne taubåtene kom, var det bruk av ankre, skipets robåter og trosser – men de hadde betraktelig bedre tid på seg til å komme til kai, dersom de ikke losset og lastet ved bruk lektere til ankers.

Spm: Hva slags motor/hjelpemotor er det om bord? Hvordan funger motor sammen med batteriet?
Svar: Hovedmotoren er en Bergen Diesel KRM 6. Den har 6 sylindre. Den yter 827 kW / 1125 HK ved 750 o/min. Motoren er bygget i 1980.
Når vi seiler for hovedmotoren, produserer den samtidig elektrisitet til skipet ved hjelp av en akselgenerator.
Der er to hjelpemotorer om bord på Statsraad Lehmkuhl.
De er begge av typen Caterpillar C7.1 (diesel)
Hver motor har 6 sylindre
Hver motor yter 164 kW / 220 HK ved 1500 o/min
Motorene er bygget i 2017

Vi benytter hjelpemotorene til å lage elektrisitet til skipet når vi ikke kjører med hovedmotoren. Det kan f.eks. være når vi seiler for seil, ligger til anker eller er i en havn hvor vi ikke har mulighet for å få strøm fra land.
Batteriet har cirka samme kapasitet som 4 stk Tesla biler.
Når vi kjører med hjelpemotorene, lader vi samtidig strøm på batteriet. Når batteriet er fullt, slukker hjelpemotoren automatisk, og al skipets elektrisitet kommer da fra batteriet. Ved vanlig drift er det strøm til cirka 1 time og 45 minutter, så starter en hjelpemotor opp igjen.
Om vi vil seile på batteriet, går strømmen tilbake igjennom akselgeneratoren, og denne fungerer da som en elektromotor som dreier skrueakslen rundt og dermed driver den skruen og gir fremdrift.
Vi kan seile cirka en halv time på ren batteridrift til batteriet er tomt.
En annen mulighet er å seile direkte på hjelpemotorene. Da sender vi strøm tilbake gjennom akselgeneratoren, og driver skruen på samme måte som ved batteridrift. Dette kan for eksempel benyttes som en slags reserve for hovedmotoren.

Spm: Er det ståldekk under tredekket?
Svar: Ja, i senere tid under alle utvendig dekk (ca 8mm) og delvis under dekkene i innredningen.

Spm: Ser at metallet på stagseilene ruster. Finnes det metall som tåler sjøsprøyt uten å ruste?
Svar: Stagene/wirene som vi bruker er opprinnelig «galvanisert trukket», dvs. belagt med galvanisering. Salt, slitasje og forurensinger generelt, tar fort knekken på det tynne beskyttende laget. Vi etterbehandler disse som regel med en type «lapsalving» som vi kaller det (blanding av f.eks. foretalg, tre tjære og linolje). Evt. annen type rustbeskyttende produkter som kan egne seg brukes også. Vi kunne selvsagt brukt rustfri og/eller syrefast wire, men det egner seg ikke til bruk om bord hos oss.

Spm: Leste at dere gjorde noen forsøk med å la akselgeneratoren lage strøm når dere seiler for seil. Hvordan fungerte dette?
Svar: Dette fungerer etter et prinsipp som kalles Water Milling, rett og slett den kraften som er tilgjengelig når fartøyet seiler med hovedmotor stoppet, men med propell aksling som «snurrer» fritt av vannmassene når skipet seiler fremover. Dette gir energi til batteri pakken via akselgeneratoren som igjen blir distribuert ut i skipet, dette fungerer fint.

Spm: Har dere los om bord?
Svar: Vi får alltid los om bord ved innseiling til havner i utlandet, men vi har ikke los når vi er ute og seiler. I store deler av norske farvann trenger vi ikke los, fordi kapteinene våre har såkalt farledsbevis, det vil si at de kjenner farvannene godt. På Sommerskuta er det enkelte havner som ikke dekkes av dette, så tar vi los om bord ved innseiling.

Spm: Hvorfor seiler dere ikke med splittflagg?
Svar: Splittflagget førtes i sin tid pga. at noen i Stiftelsens styre for mange år tilbake var medlem i den Kongelige Norske Seilforeningen, og ble i 2005 avskaffet da skipet jo er registrert som et handelsfartøy i den norske handelsflåten, og ikke som et privat lystfartøy.

Skipet fører til daglig handelsflagget, dvs. det alminnelige norske flagget, og orlogsflagget (som også er et splittflagg) når skipet seiler som «KNM Statsraad Lehmkuhl» på hennes skoletokt med den norske Sjøkrigsskolen i 3 måneder hvert år.

Spm: Brukes det autopilot på Statsraad Lehmkuhl?
Svar: Nei, vi har ikke autopilot og ønsker heller ikke å ha det. Vi har så mange folk i systemet (mannskap og medseilere) som styrer skipet i allslags vær hele døgnet. Det er også fin opplæring, og ikke minst en minnerik opplevelse, for medseilere våre, siden det er de som faktisk styrer den store skuta.

Spm: Hvor stor tank med drivstoff/ diesel er det på skipet?
Svar: Vi har 3 diesel oppbevaringstanker ombord og 1 forbrukstank.
Styrbord tank kan inneholde 37 m3
Sentertanken kan inneholde 42 m3
Babord tank kan inneholde 37 m3
Forbrukstanken kan inneholde 2 m3
Totalt sett 118 m3 med dieselolje. MEN da skipet ganske ofte krenger i sjøen, fyller vi aldri helt opp med diesel, vanligvis fyller vi maksimum opp til 85%, slik at det er ca. 100 m3 med diesel.
Der sitter en pumpe med et filter som renser oljen fra oppbevaringstankene, og pumper dieselen opp i forbrukstanken. Forbrukstanken er den tanken som motorene henter diesel fra.

Spm: Hva er det som stabiliserer båten under seilføring? Blir jo mye krefter høyt over vannet når (side)vinden tar tak i mange kvadratmeter med seil der «oppe».
Svar: Skipet holdes stabil av flere hundre tonn ballast. Ballasten er den samme som ble tatt om bord da skuta ble bygget i 1914: tysk brostein. Skipet ligger mer stabilt, om enn litt på siden, under seil, enn ved bruk av motoren.

Spm: Ser at 2 av rørene i riggen ligger rett over hverandre, hvorfor er ikke de i øvre posisjon?
Svar: Vi antar at «rørene» betyr skipets rær? Og videre at det er snakk om de 2 som er tettest sammen (stump- og merserå) på stortoppen/fortoppen. Hvis det er disse det henvises til, så er det fordi den øverste av de 2 «rørene» heises opp ifm. setting av selve seilet og da blir avstanden betraktelig større mellom de 2 «rørene»/rærene. Generelt sett, så er det også en fordel å kunne senke vekten av f.eks. en rå (inkl. tilh. gods seil etc.) noe lavere ned mht. skipets stabilitet, f.eks når det er dårlig vær berges seilet, og råen (inkl. seilet) senkes da nedover i laveste posisjon.

Spm: Hvor store inngrep ble det gjort på selve skuten for at NRK skal kunne ha sin sending; montering av kamera, kabler og annet utstyr?
Svar: Selv om det er et kjempeprosjekt å gjøre skipet klart til Sommerskuta, er det skjedd med størst mulig respekt og påpasselighet. Der har blitt montert ekstra kabelstiger, og trukket mengder av kabler over hele skipet, men alt er montert på en måte som ikke har laget skader på selve skipet. I klasserommet har bord og stoler blitt demontert, deretter er det lagt et beskyttende gulv oppå skipets eget dekk. Her har det blitt bygget et regirom til NRK. Den største inngrep rent fysisk er at det har blitt boret 2 stk 125 mm hull, og sveiset rør i disse, for å kunne få alle kablene opp gjennom dekket mellom seilkøyen og for-banjer.
Men dette er bevisst gjort et sted hvor det er meget lett å fjerne rørene og sveise en ny plate i etterkant, på en måte så det ikke synes i fremtiden. Montering av kameraer er også gjort på en ikke-permanent måte, slik at de kan fjernes igjen.

Spm: Hvordan blir riggen sertifisert? Spesielt tauverk blir slitt (sol, salt og klatring )Hvem har ansvaret ombord for å vedlikeholde dette?

Riggen er sertifisert i henhold til krav om tauverk og ståltau gitt i forskrift fra både flaggstat og klassifiserings institusjoner. Vi har løpende vedlikehold på alt utstyr i riggen, dette er fordelt på de ansvarlige offiserene om bord og båtsmann. Kriteriene for sjekk av rær, master samt innfestninger i mast og dekk er gitt i eget vedlikeholds system som igjen er godkjent av nevnte flaggstat og klasse, og er videre delt inn i vedlikeholds perioder alt fra ukentlig sjekk og opp til 5 årlig kontroll og eventuelt utskiftning/overhaling som konsekvens. Slitasje på tauverk blir i de fleste tilfeller vurdert utfra en visuell kontroll, her er det lav terskel på å bytte ut tauverk.