Meny

Historien om Norges største seilskip

  • EN
  • Historien om Norges største seilskip

    Statsraad Lehmkuhl ble bygget i Tyskland i 1914 og er et av verdens eldste, største og vakreste seilskip. Hun har vært en ikonisk del av bybildet i Bergen i nesten 100 år og er mer populær enn noen gang. Men veien frem til dagens helårsdrift har ikke bare vært en dans på roser. Les den spennende historien om skipet som nektet å dø!

    14. januar 1914 gled en staselig tremastet stålbark ut i elven ved Johann C. Tecklenborg verft i Bremerhaven-Geestemünde i Tyskland. Skipet fikk døpenavnet Grossherzog Friedrich August og var bygget som et skoleskip for den tyske handelsflåten. «Storhertugen» representerte det beste av hva tysk erfaring og teknologi kunne frembringe. Det var utstyrt med både elektrisk lys og trådløs telegraf, og som det første skoleskipet i verden med dieselmotor kunne det også utdanne motorelever.

    Type: Skværrigget tremastet stålbark
    Største lengde: 98 m
    Skrogets lengde: 84,6 m
    Bredde: 12,6 m
    Mastehøyde: 48 fra vannlinjen
    Toppfart: maskin 11 knop, seil 19,5 knop
    Seilføring: 22 seil
    Seilareal: 2 026 m²
    Hovedmaskin: 1 125 HK, dieselmotor
    Volum: 1516 brutto registertonn
    Seilingsmil: 22 500 – 25 00 årlig
    Mannskap: 20 fast ansatte
    Kapasitet seiltokt: 135 medseilere
    Kapasitet skjærgårdstur: 360 gjester
    Kapteiner: Marcus Albert Seidl og Jens Joachim Hiorth
    Eier: Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl
    «I løpet av sitt lange liv har Statsraad Lehmkuhl blitt en levende bærer av kulturarven vår.»

    Kilde: Statsraad Lehmkuhl i hundre av Dag Bakka Jr.


    Fra sjøsettingen i Tyskland i 1914. Kapasisteten var 268 personer; 200 elever, pluss mannskap.

    Krigsskadeerstatning til England
    Etter at 1. verdenskrig var over ble Tykland dømt til å betale store beløp i krigserstatninger til seierherrene. I juli 1920 ble skoleskipet derfor fraktet til Newcastle som krigserstatning til britene.

    Reddet av Kristofer Lehmkuhl
    Skipets fremtid var høyt uviss da Kristofer Lehmkuhl, direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab og tidligere statsråd, tilfeldigvis la merke til det forsømte skipet som henlå i elven Tyne i Newcastle. Han avgjorde at det hypermoderne skoleskipet var akkurat det Norge trengte. I 1921 ble det inngått kjøpsavtale mellom Det Bergenske Dampskibsselskab og den britiske staten. «Storhertugen» var på vei til Norge!


    Kristofer Diedrich Lehmkuhl fikk Statsraad Lehmkuhl til Norge og som takk ble skipet oppkalt etter ham.

    Drakamp i Bergen
    Skoleskipet ankom byen 2. pinsedag 1921 og la til ankers ved Sandviksflaket. To år senere, etter mange drakamper, var det til slutt Bergens Rederiforening som fikk skipet i gang da de utrustet et fem måneders prøvetokt med 200 elever. Toktet ble en suksess og kort tid etter kjøpte Bergens Rederiforening og Norsk Rederforbund skipet.

    Under norsk flagg
    Grossherzog Friedrich August ble overført til norsk flagg under navnet Statsraad Lehmkuhl i 1923. Året etter ble skipet overdradd til institusjonen Bergens Skoleskib.


    Elevkull i 1928. Guttene med hvite uniformer er bysselærlinger.

    Utdanningsfartøy for førstereisgutter
    Skoleskipene i Norge ble innarbeidet som gode utdanningssteder for førstereisgutter. Til sjøs fikk elevene innføring i grunnleggende sjømannsskap og instruksjon i blant annet matrosarbeid, seilsying, styre etter kompass, sette logg, trimme lanternene, skalke luker og følge styringsreglene. «Statsraaden» viste seg som en stødig, sjødyktig og robust skute og seilte på mange tokt, frem til verden igjen var i krig.


    Tungt arbeid for førstereisguttene: Her brases rærene manuelt.

    Nazistene okkuperer
    Statsraad Lehmkuhl lå ankret opp ved Marineholmen da tyske soldater inntok Bergen om morgenen 9. april 1940. De neste årene ble katastrofale for skoleskipet. Tyskerne beslagla skipet, gav det navnet «Westwärts» og tok seg til rette om bord. Skroget ble malt svart og vedlikehold av rigg og maskineri ble totalt forsømt.


    Nazistene brukte Statraraad Lehmkuhl som losjiskip og gav det navnet «Westwärts».

    Dugnadsånd og nytt tokt
    Nazistene etterlot Statrsraad Lehmkuhl i en sørgelig forfatning. Skroget hadde rustrender og riggen var vandalisert. Dekkene var revet opp, karthuset var delvis ødelagt, og nye dekkshus av stål var reist. Maskinen var fullstendig tilrustet og det elektriske anlegget var defekt.

    Det ble straks satt i gang reparasjoner og opprydning, og til tross for tidens generelle mangel på utstyr var Statsraad Lehmkuhl klar for en nytt tokt allerede i mai 1946.

    Amerikatokt og store elevkull
    Men de første årene etter 2. verdenskrig dalte interessen fra førstereisguttene. Den norske handelsflåten hadde stort behov for sjøfolk, og det var lett å få hyre for alle som var fylt 15 år, selv om en manglet opplæring.


    Under innseiling for motor til New York, trolig i 1956.

    I 1952 kom vendepunktet da Statsraad Lehmkuhl satte seil for sitt første Amerikatokt. De neste årene gjennomførte hun til sammen fem vellykkede tokt over Atlanterhavet til byer som New York, Baltimore, Philadephia og Boston med norske elevkull.

    Etter «Amerikatoktene» gikk Statsraad Lehmkuhl inn i en travel periode med opptil 600 elever årlig. I 1960 vant hun sin første internasjonale skoleskipsregatta og hjemkomsten ble en folkefest med tusenvis av fremmøtte på kaien i Bergen.


    «Halve byen» var på beina da «Statsraaden» la til ved Festningskaien 29. juli etter sin store regattaseier i 1960.

    Endringstid
    Fra regattaseier og rekordstore kull mistet Statsraad Lehmkuhl gradvis sin medbør. Niårig skolegang gav flere utdanningsmuligheter og samtidig sank etterspørselen etter norske sjøfolk i utenriksfart. Skipet trengte betydelige påkostninger, og kombinert med lave elevkull var «Statsraaden» nå i dyp krise.

    Til salgs
    I 1966 ble det konkludert med at skoleskipet i sin tradisjonelle form hadde utspilt i sin rolle. Statsraad Lehmkuhl ble lagt ut for salg og det kom inn bud fra både USA, Australia, Sverige og Tyskland.

    Reddet av Reksten
    Beslutningen om salget ble forsøkt hemmeligholdt, men ryktene begynte snart å svirre. Bergenserne raste over at byens maritime stolthet skulle selges til utlandet, og en en av de som engasjerte seg mest var Gunnar K. Lien, skipslege på Statsraad Lehmkuhl. Han oppsøkte rederen Hilmar Reksten, i håp om at noe kunne gjøres. Reksten, som på den tiden var en av verdens største tankredere, kjente godt til skoleskipet. Han kjøpte Statsraad Lehmkuhl for 1,5 millioner kroner og forhindret med det at «Statsraaden» forsvant til utlandet.

    Skipsreder Hilmar Reksten reddet Statsraad Lehmkuhl fra å bli solgt til utlandet.

    Rekstens fall og nytt tilbud fra Tyskland
    Reksten eide og driftet skipet for egen regning, og de fem første årene var skipet i drift, delvis fortsatt som skoleskip, dels utleid for tokt til nye himmelstrøk. Hun deltok i internasjonale regattaer, men hadde også lengre opphold ved kai.

    Men problemene tårnet seg opp for shippingindustrien og reder Reksten. Da tankmarkedet brøt fullstendig sammen på midten av 1970-tallet gikk Hilmar Reksten konkurs og Statsraad Lehmkuhl ble en del av konkursboet.

    Etter kort tid kom det igjen inn bud på skipet: I Tyskland var det satt i gang en stor pengeinnsamling for å kjøpe skipet tilbake og igjen få henne under tysk flagg.

    Venneforeningen ser dagens lys
    Trusselen om et mulig salg til Tyskland skapte igjen et sterkt engasjement i byens befolkning og i 1976 ble det opprettet en støtteforening: Statsraad Lehmkuhls Venner. De satte i gang en voldsom mobilisering og i løpet av noen måneder talte Venneforeningen femten tusen medlemmer.

    Statraad Lehmkuhl blir en stiftelse
    Hilmar Reksten sa seg villig til å overdra skoleskipet til en selveiende stiftelse, og 22. mai 1978 ble Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl formelt opprettet. Stiftelsen overtok skipet og med det var Statsraad Lehmkuhl reddet igjen!

    Møysommelig oppgradering
    Skoleskipet hadde da ligget stille i fem år og hadde et stekt behov å rustes opp; etterslepet på vedlikehold var stort. Det ble starten på en møysommelig prosess for å få Statsraad Lehmkuhl brakt tilbake til sjødyktighet. Et av de viktigste tiltakene var utskiftningen av skipets hovedmotor i 1981.

    Under seil etter ti år
    Det tok nesten 10 år før Statsraad Lehmkuhl igjen var under seil som skoleskip. I 1987 tilbakela hun 10.000 sjømil, viste seg fram i havner i Østersjøen, England og Norge.


    Seiltokt fra jubileumsåret 1989, da feiret skipet sin 75-årsdag.

    Bunnskrapt kasse
    Men stiftelsen var fortsatt avhengig av frivillighet og donasjoner utenfra, og skoleskipet lå uvirksom til kai store deler av året. Gjelden var stor og kassen var bunnskrapt.

    Det store løftet
    En ny fase begynte fra begynnelsen av 90-tallet. Skipet var oppgradert og ført tilbake under seil, men samtidig var stiftelsen nærmest konkurs. Med Per Langhelle som daglig leder fikk stiftelsen den rette leder til rett tid. I løpet av 90-tallet ble driften snudd fra underskudd til overskudd, gjelden sanert og tilliten og entusiasmen gjenopprettet i en profesjonalisert organisasjon.

    80 millioner kroner ble skaffet til veie til et langsiktig oppgraderingsprogram som gav skipet en ny blomstringsperiode. Igjen fremsto Statsraad Lehmkuhl som en fantastisk representant for byen og dens maritime tradisjoner.


    En medseiler står til rors i 1994. Fortsatt er rorvakten en av de mest populære oppgavene om bord.

    Sjøkrigsskolen mønster på
    I 2002 startet de årlige USA-toktene med Sjøkrigsskolen. Den tre måneder lange seilasen tur-retur over Atlanteren er fortsatt en viktig del av lederutdannelsen for de fremtidige offiserene. De siste årene har også Den Nederlandske Marinen kontrahert skipet som en del av opplæringen av sine kadetter.


    Innseiling mot Bergen etter nok et vellykket USA-tokt med Sjøkrisskolens kadetter.

    Endelig helårsdrift!
    Statsraad Lehmkuhl har vært i helårsdrift de siste 20 årene og aktiviteten er stadig økende. Hvert år deltar omlag 2000 medseilere på seiltokt i inn- og utland. Hun leies jevnlig ut til ulike bedrifter, lag og organisasjoner og gjennomfører hvert år omlag 20 seiltokt, 30 skjærgårdsturer og 50 arrangementer ved kai.


    Direktør for stiftelsen, Haakon Vatle, sammen med skipets to kapteiner: Marcus Albert Seidl og Jens Joachim Hiorth.

    Batteri
    I 2019 ble det installert et batteri om bord. Denne banebrytende teknologiske nyvinningen gjør Statsraad Lehmkuhl til verdens mest miljøvennlige seilskip i sin klasse. Målet er at skipet på sikt skal være selvforsynt med strøm fra batteriet.


    Med batteriet er Statsraad Lehmkuhl i dag verdens mest miljøvennlige seilskip i sin klasse.

    Så lenge skuta kan gå
    Statsraad Lehmkuhl har i løpet av sitt lange liv blitt en viktig del av vår maritime kulturarv. Hun er i dag i topp stand og en flytende ambassadør for Bergen og havnasjonen Norge, som vekker begeistring i alle havner hun ankommer. Samtidig fyller hun sin funksjon innen opplæring, trening og mestring, personlig utvikling og opplevelser, fra ungdomsskole til høyere utdanning.

    Jordomseiling 2021-2023
    I 2021 legger Statsraad Lehmkuhl ut på sin aller første jordomseiling: One Ocean Experience. Den offisielle lanseringen skjer 20. august 2020. Følg oss på Facebook og lehmkuhl.no for oppdateringer!

    Tilbake til toppen