Meny

Historien

  • EN
  • Historien

    Historien i korte trekk

    Bygget som et skoleskip for den tyske handelsflåten i 1914, fikk skipet navnet “Grossherzog Friedrich August”. Veien frem til dagens helårsdrift og hedersbetegnelsen "Bergens stolthet" har gått via status som engelsk krigsutbytte, trusler om salg til utlandet og store opprustninger.  To bergensere får mye av æren for å ha reddet Statsraad Lehmkuhl: Tidligere statsråd i Christian Michelsens rejering, Kristofer Lehmkuhl og skipsreder Hilmar Reksten.

    «Statsraad Lehmkuhl» er en tremastet stålbark og ble bygget ved Johann C. Tecklenborg AG i Bremerhaven-Geestemünde i 1914 som skoleskip for den tyske handelsflåten, under navnet “Grossherzog Friedrich August”. Under mesteparten av den første verdenskrig lå skipet som stasjonært skoleskip i Tyskland, og ble deretter beslaglagt av engelskmennene.
    På initiativ av daværende direktør i Det Bergenske Dampskibsselskab, tidligere statsråd Kristoffer Lehmkuhl, kjøpte Norges Rederiforbund skipet for ca. kr. 300.000 i 1923. Som et uttrykk for erkjentlighet overfor Kristoffer Lehmkuhl, for hans arbeid til fremme av skoleskipssaken i Norge og for hans innsats i 1905-regjeringen, ble skipet omdøpt til «Statsraad Lehmkuhl».

    Etter at Bergens Rederiforening hadde utrustet et 5 måneders prøvetokt for 200 elever i 1923, ble skoleskipet i 1924 overdradd til institusjonen Bergens Skoleskib. Bortsett fra krigsårene 1940-45, da den tyske okkupasjonsmakt beslagla skipet og omdøpte det til «Westwärts», drev Bergens Skoleskib «Statsraad Lehmkuhl» uavbrutt til og med 1966.

    Reddet av Reksten
    På tross av statsbidrag maktet ikke institusjonen da lenger å drive skoleskipet. Svikt i tilgangen på elever og økte driftsomkostninger gjorde at man alvorlig overveiet salg av skipet til utlandet. Skipsreder Hilmar Reksten kjøpte imidlertid «Statsraad Lehmkuhl» i 1967 for at den ikke skulle gå ut av landet, og for at den fortsatt kunne brukes til opplæringsformål.

    I årene 1968 – 72 drev så skipsreder Reksten for egen regning diverse kurs for førstereisgutter. Men på grunn av manglende tilskudd fra staten til drift av skipet for opplæringsformål, ble «Statsraad Lehmkuhl» liggende i opplag på Bergens havn fra 1973.

    Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl
    Stiftelsen har gjennom flere år leiet skipet ut til foreninger, skoler, firmaer og organisasjoner, som har brukt skipet til forskjellige formål og turer. I tillegg har det gjennom flere år vært arrangert åpne seiltokt og skjærgårdsturer. «Statsraad Lehmkuhl» har besøkt USA ved flere anledninger. Andre fjerne destinasjoner har vært Brazil, Tyrkia og Kapp Verde øyene. I årene fra 1994 til 2005 har skipet gjennomgått et omfattende rehabiliteringsprogram, og fremstår etter dette som et av verdens best vedlikeholdte seilskip. «Statsraad Lehmkuhl» har fungert som skoleskip for den tyske marine høsten 2000, og fra 2002 har skipet hver høst vært leiet av Den norske Marine som skoleskip for Befalsskolen og Sjøkrigsskolen. «Statsraad Lehmkuhl» er i dag Norges største, eldste skværriggede seilskip.

    «I 1978 ga skipsreder Hilmar Reksten «Statsraad Lehmkuhl» til Stiftelsen Seilskipet Statsraad Lehmkuhl, som nå eier og driver skipet. »

    Best i frisk vind og raskest i verden
    «Statsraad Lehmkuhl» måler 1516 brutto registertonn. Seilarealet er 2026 kvadratmeter, fordelt på 22 seil. Av hensyn til skoleskipsguttenes sikkerhet ble skipet allerede ved byggingen «underrigget», altså konstruert med redusert seilmengde i forhold til skipets dødvekt. Dette gir et visst handikap i kappseilaser ved svak vindstyrke.  Det er ved frisk vind at Statsraad Lehmkuhls egenskaper kommer best til sin rett og gir høy fart. Hun kan skilte med mange førsteplasser i sin klasse fra internasjonale regattaer og har vunnet The Boston Teapot ved flere anledninger. Høyeste registrerte fart under seil er 19,5 knop.  Skipet har en dieselmotor på 1125 HK som under gunstige værforhold kan gi en fart på ca. 11 knop.

    Elevkapasiteten var tidligere på 200, men etter modernisering av innredningen, bl.a. med moderne sanitæranlegg, er kapasiteten i dag redusert til 150. Det er lugarer for den faste besetningen på rundt 20 personer.

    Tilbake til toppen